folkerettsbrudd

Folkerettsbrudd, eller brudd på folkeretten, beskriver en situasjon der en stats handlinger eller unnlatelser bryter forpliktelser fastsatt av folkeretten. Forpliktelsene kan stamme fra traktater, folkerettslig sedvanerett eller andre rettskilder som er bindende for statene. For at en handling skal være et folkerettsbrudd, må den være tilskrevet staten og innebære et brudd på en rettslig forpliktelse eller et rettighetsvern som følger av folkeretten.

Brudd kan omfatte ulike områder, som krenkelse av territoriell integritet eller suverenitet, ulovlig bruk av makt, eller brudd på traktater og internasjonale avtaler innen handel, miljø, menneskerettigheter eller nedrustning. Brudd kan være materielle (faktiske handlinger) eller prosessuelle (unnlatelse av å oppfylle forpliktelser eller prosedyrekrav). Noen handlinger kan også være i strid med jus cogens-prinsipper, som forbud mot folkemord, tortur og angrep mot humanitær rett.

Ansvar og rettsmidler: Når et folkerettsbrudd foreligger, kan staten holdes ansvarlig for internasjonale rettsbrudd. Tvisteløsning skjer ofte gjennom International Court of Justice, internasjonal voldgift eller regionale domstoler, og kan følges opp av sanksjoner eller andre tiltak fra FN og andre organer. Reaksjonene er ofte opphør av bruddet, garantier for ikke-gentakelse og erstatning eller reparasjon.