folkeret

Folkerett, eller internasjonal rett, er det juridiske rammeverket som regulerer forholdet mellom stater og andre internasjonale rettssubjekter. Den offentlige folkeretten omfatter regler for fred og krig, diplomati, handel, menneskerettigheter, miljø og andre områder der staters og internasjonale aktørers handlinger er rettslig regulert. Selv om stater i utgangspunktet er suverene, forplikter de seg gjennom traktater og sedvaner, og dermed blir visse rettslige forventninger gjeldende på tvers av nasjonale grenser.

Kilder og prinsipper: Traktater er skriftlige avtaler som binder partene. Sedvaneret baseres på langsiktig statlig praksis som oppfattes som rettslig forpliktende. Generelle rettsprinsipper og rettspraksis i internasjonale domstoler legger ytterligere grunnlag. Begreper som jus cogens og reservasjonsretten regulerer hvordan regler kan endres eller fravikes.

Subjekter: Primært stater og internasjonale organisasjoner, men individer og juridiske personer kan også være relevante rettssubjekter i bestemte områder, som menneskerettigheter og investeringsrett. Viktige områder inkluderer internasjonal sikkerhet og bruk av makt, folkerettslige regler for væpnet konflikt (humanitær rett), havrett, handelsrett og miljørett.

Mekanismer for håndhevelse: Folkeretten er i stor grad avhengig av staters vilje til å overholde reglene. Tvisteløsning skjer blant annet gjennom internasjonale domstoler (som ICJ), mekling og voldgift, samt sanksjoner og fredsbevarende operasjoner.

Relasjon til nasjonal rett og historie: Mange land følger en monistisk eller dualistisk modell for inkorporering av folkeretten i nasjonal rett. Folkeretten har utviklet seg fra tidlige prinsipper til dagens systemer drevet av FN og regionale rettsordener.