fjernmålingsdata

Fjernmålingsdata er informasjon som samles inn uten direkte kontakt med objekter eller områder. Slike data skjer vanligvis gjennom rombaserte satellitter eller luftbårne plattformer og gir observasjoner av jordoverflaten og atmosfæren over store områder med varierende tids- og romlig oppløsning.

Sensorene som samler inn fjernmålingsdata kan være passive, som optiske sensorer som måler reflektans i ulike bølgelengder (synlig, nærinfrarød, kortbølget infrarød), eller aktive, som SAR og LiDAR, som sender signaler og måler tilbakekastet. Plattformene inkluderer Landsat- og Sentinel-satellitter, samt kommersielle satellitter og luftbårne systemer, også droner (UAV).

Dataene går ofte gjennom en rekke bearbeidingssteg før de kan brukes, blant annet radiometrisk og atmosfærisk korrigering, geometrisk korrigering og ortorektifisering, samt mosaicking og re-projeksjon. Vanlige formater er GeoTIFF, HDF5 og NetCDF, med metadata som beskriver sensor, dato, oppløsning og koordinatsystem (ISO 19115 er vanlig i standarder). Tilgjengelighet varierer: det finnes åpne arkiv som tilbyr gratis data, mens andre kilder er kommersielle.

Fjernmålingsdata brukes til kartlegging av arealbruk og vegetasjonssunthet, overvåking av skog, jord- og arealforvaltning, urban planlegging, landbruksanalyse, miljøovervåking og katastrofehåndtering.

Utfordringer inkluderer værforhold og skyer som begrenser optiske data, behov for omfattende bearbeiding og validering mot feltdata, samt store datamengder som krever lagring og beregning. Kvalitet og interoperabilitet av data avhenger av standarder og riktig dokumentasjon.