filtrasjonshastighet

Filtrasjonshastighet beskriver hastigheten eller volumet av væske som passerer gjennom en membran eller et filter per tidsenhet. I membranteknikk kalles dette ofte flux og måles vanligvis i liter per kvadratmeter per time (LMH). I fysiologi brukes begrepet spesielt om glomerulær filtrering i nyrene, der den totale mengden filtrat som produseres per tidsenhet kalles glomerulær filtreringsrate (GFR) og vanligvis måles i milliliter per minutt (ml/min).

Filtrasjon skjer som en effekt av et trykkdifferanse over membranen. Det betyr at hydrostatisk trykk som drar væske gjennom membranen må være større enn mottrykk av osmotiske krefter og andre motger. Membranens egenskaper—som porestørrelse og overflateareal—samt væskens viskositet og temperatur påvirker hastigheten. Faktorer som skaper redusert hastighet inkluderer membranfouling, konsentrasjonspolarisering og forandringer i trykk eller væskeegenskaper.

Vanlige mål for filtrasjonshastighet i industrien er flux uttrykt som LMH eller som volum per tid gjennom en gitt areal. Økende trykk, større overflateareal og mer gjennomtrengelige membraner kan øke hastigheten, men kan også påvirke selektiviteten og kvaliteten på filtratet. Innen medisin og biologi brukes GFR som en klinisk indikator på nyrefunksjon; normale verdier ligger rundt 90–120 ml/min hos voksne, avhengig av kjønn, kroppsstørrelse og alder.

Filtrasjonshastighet er dermed et sentralt mål i både vann- og avløpsbehandling, industrielle separasjonsprosesser og klinisk vurdering av nyrepasienter.