fibøse

Fibøse er et adjektiv som beskriver noe som består av eller kjennetegnes av fibre, eller av fiberrikt vev. Ordet stammer fra latin fibra, og brukes i norsk medisinsk, biologisk og teknisk terminologi for å angi en fibrot struktur eller egenskap. Fibøse forhold kan gjelde både naturlige og menneskeskapte materialer, og betegnelsen brukes ofte om vev, strukturer og materialer med høy andel fibre.

I biologi og medisin beskriver fibøst vev naturlig som et kollagenrikt bindevev hvor fibrobaster produserer og organiserer fibre. Slike vev gir mekanisk styrke og støtte, og finnes i sener, leddkapsler, aponeuroser og visse ligamentsystemer. Tett fibøst vev har høy fibre219 konsentrasjon og lavere celleinnhold, mens løst fibøst vev har mer plass mellom fibrene og større mobilitet for celler og blodårer.

Fibrose er den patologiske prosessen der normalt vev erstattes eller preges av økt fibretetthet, ofte som følge av kronisk betennelse, skade eller langvarig irritasjon. Fibrose kan nedsatte organfunksjoner og være forbundet med alvorlige sykdommer. Eksempler er pulmonal fibrose i lungene, leverfibrose (som kan utvikle seg til skrumplever) og fibrose i hjertet eller nyrer.

Innen materialteknikk og tekstil brukes fibøse om produkter og strukturer som er bygget av fibre eller har fibre som hovedkomponent. Dette omfatter tekstiler, kompositter og fibermaterialer som glassfiber eller karbonfiber, der fibre gir styrke, fleksibilitet og holdbarhet.

Se også: fibrose, fibertilstander, fiberbaserte materialer.