feiltolerante

Feiltolerante, eller fault-tolerante, beskriver egenskaper ved systemer, prosesser eller produkter som fortsetter å fungere riktig selv om enkelte komponenter feiler eller avvik oppstår. Begrepet brukes særlig innen datateknikk, informasjonssystemer og ingeniørfag. Hovedmålet er høy tilgjengelighet og evne til å motstå enkeltsvikt uten fullstendig nedetid.

Nøkkelprinsipper inkluderer redundans (duplikasjon av kritiske komponenter eller data), feildeteksjon og retting, isolasjon av feil og evne til å fortsette operasjoner med gradvis nedtoning eller rask gjenoppretting. Overvåking, automatisert feilgjenoppretting og failover til reservekomponenter er vanlige mekanismer for å opprettholde tjenestenes funksjon.

I praksis brukes feiltoleranse bredt i IT og ingeniørfag. Eksempler er lagring med redundans (RAID-nivåer), ECC-minne, hot-swap og redundant kraftforsyning, replikasjon av data i distribuert systemer og bruk av konsensusalgoritmer som Paxos eller Raft for å opprettholde en enhetlig tilstand. I driftstilknytning er lastbalansering og selvhelbredende arkitekturer vanlige for å sikre tilgjengelighet selv når enkelte noder eller tjenester feiler.

Fordeler og kostnader henger sammen: feiltolerante løsninger øker pålitelighet og brukeropplevelse, men kan medføre høyere kostnader, større kompleksitet og potensielt litt ytelsesmessig overhead. Bedrifter vurderer ofte tilgjengelighetsmål (for eksempel 99,9 prosent eller høyere) opp mot budsjett og risiko.

Se også: pålitelighet, redundans, høy tilgjengelighet, gracefully degraded systemer.