feilignoreringslogikk

Feilignoreringslogikk er et begrep innen programvare og systemdesign som beskriver mekanismer for å ignorere eller nedprioritere visse feil i en applikasjon eller et datasystem. Målet er å opprettholde funksjonalitet og tilgjengelighet ved ikke-kritiske feil, uten at hele systemet avbrytes. Dette står i kontrast til tradisjonell feilbehandling som søker å reparere eller stoppe en feil, og til feil­tolerant arkitektur som aktivt håndterer feil for å opprettholde drift.

Feilignoreringslogikk brukes ofte når feilen antas å være midlertidig eller har begrenset påvirkning på sluttbrukeren eller forretningsprosesser. Eksempler inkluderer å fortsette en batchprosess til tross for enkelte mislykkede oppgaver, eller å bruke fallback-verdier og standardresultater når data mangler eller eksterne tjenester svarer tregt.

Tilnærminger til feilignoreringslogikk inkluderer konfigurasjonsbaserte regler som baserer seg på feilkoder, unntakstyper eller mønstre i feilmeldinger; hvit- og svartlister for hvilke feil som skal ignoreres; tilbakekobling og eksponentiell tilbaketrekning ved retries; og bruk av fallbacks eller forhåndsdefinerte standardverdier for å opprettholde korrekt funksjonalitet. Ofte kombineres disse med instrumentering og logging for å sikre observasjon og sporbarhet.

Viktige hensyn inkluderer å unngå datakorrupsjon og misvisende analyser, å sikre at feil som påvirker sikkerhet eller integritet blir høyt prioritert, og å ha klare eskaleringstrinn dersom feil opptrer gjentatte ganger. Feilignoreringslogikk bør derfor være tydelig dokumentert, testet og monitorert.