fargekonstans

Fargekonstans er evnen til å oppfatte fargen til et objekt som relativt konstant til tross for store endringer i belysningen og lysmiljøet. Selv om lyskilden endrer sammensetningen av bølgelengder som treffer objektet, opplever vi at objektets oppfattede farge ikke følger denne endringen i like stor grad.

Grunnlaget for fargekonstans inkluderer flere mekanismer. Kromatisk tilpasning innebærer at øynene justerer seg til hva som kan oppfattes som "nøytralt" lys under den aktuelle belysningen, noe som gjør at oppfattelsen av farger blir mer stabil over tid. Omgivende farger, skygger, refleksjoner og kantinformasjon gir kontekstuelle ledetråder som bidrar til å korrigere oppfattet farge i forhold til lyskilden. Teoretisk arbeid i fargepersepsjon inkluderer retinex-teorien, foreslått av Edwin Land, som ser på fargesammenligninger mellom ulike deler av synsfeltet som kilden til konstant oppfatning. Det finnes også matematiske modeller som forsøker å beskrive fargekonstans, blant annet von Kries-transformasjonen som justerer fargeverdier i et bilde basert på antatt lysfarge.

Fargekonstans observeres i dagliglivet og er viktig for visuell oppgaveutførelse som objektdiskriminering og materialgjenkjenning under skiftende lysforhold. Innen bildebehandling og datamaskinvisjon brukes prinsipper fra fargekonstans i fargekorrigering og objektopptak, selv om fullstendig konstans fortsatt er en utfordring i kunstig systemer. Fenomenet viser grenser for menneskelig og maskinell fargedrug, spesielt under ekstreme eller komplekse lysforhold.