falsifikasjoner

Falsifikasjoner er bevisst forvanskning eller misrepresentasjon av informasjon, dokumenter, produkter eller data med det formål å villede andre. Begrepet omfatter ulike domener, blant annet dokumentfalsifikasjon, produktsfalsifikasjon, vitenskapelig falsifikasjon og kunst- og kulturforfalskning. Falsifikasjoner vurderes ofte ut fra intensjon og effekt, og kan være straffbare eller skadelige for tillit og kvalitet.

Dokumentfalsifikasjon innebærer skapelse eller endring av falske dokumenter, signaturer eller identiteter, enten manuelt eller ved digital manipulasjon. Produktsfalsifikasjon omfatter kopier av merkevarer, falsk emballasje og varer som ikke oppfyller krav til opprinnelse eller sikkerhet. Vitenskapelig falsifikasjon omfatter fabrikasjon eller manipulering av data og resultater, og i noen tilfeller plagiering. Kunst- og kulturforfalskning innebærer fabrikasjon eller feilaktig attribuering av verk og gjenstander ofte for økonomisk vinning. Digitale falsifikasjoner omfatter dyptfalsk eller manipulerte bilder, videoer og lydopptak.

Forebygging og deteksjon skjer gjennom autentisering, sporbarhet og provenance, fagfellevurdering og teknologier som vannmerker, unike koder og digital signering. Innen forskning vektlegges åpenhet i metoder og data, reproduserbarhet og uavhengig etterprøving. I handel og kulturvern brukes også streng kontroll og rettsforfølgelse mot falsifikasjoner.

Rettssystemet håndhever lover mot falsifikasjoner, som kan gi straff, inndragning og erstatningskrav. Falsifikasjoner undergraver tillit, markeder og kulturell arv, og internasjonalt samarbeid er viktig for å bekjempe dem i grensekryssende sammenhenger.