Dokumentfalsifikasjon

Dokumentfalsifikasjon, ofte kalt dokumentforfalskning, er handlingen med å fremstille, endre eller presentere et dokument som er ment å villede, for å oppnå en urettmessig fordel eller skade en part. Dette kan utøves fysisk, ved å manipulere papirdokumenter, eller digitalt, gjennom manipulerte filer, bilder eller metadata.

Vanlige typer inkluderer forfalskning av signaturer og identifikasjonsdokumenter, endring av eksisterende dokumenter (for eksempel datoer, beløp eller vilkår), produksjon av helt falske dokumenter, samt digital dokumentfalsifikasjon der elektroniske poster blir uredelig endret eller presentert som ekte.

I mange rettssystemer er dokumentfalsifikasjon et straffbart forhold, ofte klassifisert som forfalskning eller bedrageri. Straffene varierer mellom jurisdiksjoner og kan omfatte bøter, samfunnsstraff eller fengselsstraff. I tillegg kan det være sivile konsekvenser som erstatningsansvar og krav om tilbakebetaling av tapte beløp.

Oppdagelse og etterforskning av dokumentfalsifikasjon omfatter fagfelt som dokumentforensik, herunder håndskriftsanalyse, blekk- og materialeprøver, papiraging, samt digital forensikk som hash-sammenligning, metadataanalyse og gjennomgang av versjons- og loggdata. Verifikasjonsprosesser, måter å autentisere dokumenter på, og krypterte eller digitale signaturer spiller også en viktig rolle i forebygging og tidlig påvisning.

Forebygging skjer gjennom kontrollrutiner, tydelig ansvarsdeling, godkjenningsprosesser og sikre dokumenthåndteringssystemer, ofte støttet av tekniske tiltak som digitale signaturer og sporbarhet. Konsekvensene av dokumentfalsifikasjon kan være betydelige, inkludert tap av tillit, økonomisk tap og rettslige følger.