etterlevingsrett

Etterlevingsrett er et begrep i norsk arverett som betegner de lovbestemte rettighetene en gjenlevende ektefelle eller samboer har etter at partneren dør. Retten er en del av arveloven og er ment å sikre økonomisk og praktisk trygghet for den som står igjen, særleg i forhold til bosted og livsopphold. Etterlevingsretten virker parallelt med eventuelle testamenter og andre arveregler.

Hvem som har etterlevingsretten? Primært er det den gjenlevende ektefellen eller registrerte partneren som har rett til visse fordeler. Samboere har i utgangspunktet en mer begrenset beskyttelse, men kan få etterlevingsrett under visse betingelser (for eksempel ved varig samboerskap og felles barn eller andre juridiske forutsetninger). Rettighetene er dermed avhengige av familierelasjoner og samlivsforhold.

Hva innebærer etterlevingsretten? Hovedtrekkene er rett til å beholde bostedet (den felles boligen) og en andel av avdødes formue. I praksis kan den gjenlevende få kontroll over boet gjennom ordninger som uskiftet bo, slik at vedkommende kan bo i hjemmet og opprettholde livsstandard i en periode eller livet ut, avhengig av situasjonen. Etterlevingsretten er også knyttet til en minstearv eller minimumsandel som skal tilgodeses før arvingene får sitt, spesielt når barn er til stede.

Begrensninger og anvendelse: Retten gjelder uavhengig av testamentets innhold i større eller mindre grad, men detaljer og omfang varierer etter familieforhold, barn og øvrige arvinger. Planlegging som testament, ektepakt eller samboeravtale kan påvirke hvordan etterlevingsretten kommer til uttrykk i praksis.

Se også Arveloven for detaljerte regler og praksis knyttet til etterlevingsrett.