erkjenning

Erkjennning (erkjenning) er handlingen å erkjenne eller innrømme at noe er sant, riktig eller gyldig. Begrepet dekker både å akseptere fakta, å innrømme skyld eller ansvar, og å anerkjenne en persons rettigheter, status eller krav. Bruken spenner fra hverdagslig tale til juridiske og administrative sammenhenger, og til psykologi der det beskriver en bestemt kognitiv prosess.

Etymologi og nyanser: Ordet hører til samme familie som erkjenne, og bygger på å kjenne/bevise noe. I norsk skille mellom erkjennelse og andre lignende begreper, ligger nyanser i hvorvidt man legger vekt på innrømmelse av faktum (erkjenne), anerkjennelse av rett eller status (anerkjenne), eller bekreftelse av en sannhet (bekrefte). Bruken varierer derfor mellom å innrømme noe ubehagelig, å bekrefte en påstand, eller å formelt anerkjenne en rettighet.

Bruksområder: I dagligtale brukes erkjennning når noen innrømmer feil, eller når man erkjenner en andres bidrag. I rettslige og administrative kontekster kan man erkjenne gjeld, erkjennes skyld, eller formelt akseptere et krav eller en avtale. I internasjonale sammenhenger kan land anerkjenne en stat eller en organisasjon. Innen psykologi omtales erkjennelse som prosessen der et stimulus gjenkjennes som tidligere opplevd, ofte i kontrast til rekognisjon av minner (hukommelse kalt gjenkjenning).

Se også: anerkjenne, erkjenne skyld, bekrefte, gjenkjenne.