erfaringsoverføring

Erfaringsoverføring er prosessen der kunnskap, ferdigheter og innsikter som ertilegnet i én kontekst overføres og tas i bruk i en annen. Den skjer når individer eller grupper anvender tidligere erfaringer for å løse nye oppgaver, forbedre praksis eller tilpasse atferd i nye situasjoner. Begrepet brukes bredt innen organisasjonslæring, kunnskapshåndtering og kompetanseutvikling, og omfatter både eksplisitt kunnskap og taus kunnskap som vanskelig kan formuleres skriftlig.

Teoretisk forankring henger sammen med læringsteorier som Kolbs erfaringsbaserte læring, som vektlegger sirkelen mellom konkrete erfaringer, refleksjon, abstrakt tenkning og praktisk anvendelse. Begrepet kobler også til overføring av læring mellom kontekster, håndtering av taus kunnskap (Kunnskap som ikke lett kan beskrives) og fellesskapsbasert læring som i praksisområder og fagmiljøer.

Mekanismer for overføring inkluderer formell opplæring, mentoring og coaching, job rotation og praksisplasser, debriefings og etter-hendelsesvurderinger, dokumentasjon av beste praksis, rutiner og playbooks, samt deling i communities of practice.

Faktorer som påvirker gjennomføringen, er blant annet likhet mellom avsender- og mottakerkontekst, organisatorisk støtte og ledelsesforankring, tid og ressurser, samt måter å gi og motta tilbakemelding på. Barrierer kan være taus kunnskap som ikke fanges opp skriftlig, motstand mot endring, tidspress og utilstrekkelig refleksjon.

Eksempler finnes i helsevesenets etter- hendelsesgjennomganger, luftfartsindustriens post-incident reviews, utdanning som case-basert læring, og IT- eller produksjonsprosjekter hvor erfaringer systematiseres og deles for å forbedre praksis.