entalpiforandring

Enthalpiforandring (ΔH) er endringen i systemets entalpi, en tilstandsfunksjon definert som H = U + pV. En entalpiendring oppstår når systemet går fra en tilstand til en annen og beskriver varmeinnholdet ved konstant trykk. I kjemiske reaksjoner viser ΔH hvor mye varme som tilføres eller avgis under prosessen. Positive ΔH-verdier peker mot endotermiske tilstander der systemet tar opp varme, mens negative ΔH-verdier peker mot eksoterme tilstander der varme avgis til omgivelsene.

Ved konstant trykk er ΔH lik varmeutvekslingen mellom systemet og omgivelsene, q_p. Dermed brukes entalpi til å beskrive varme i prosesser og faseoverganger som skjer ved konstant trykk, som smelting, fordamping og kjemiske reaksjoner.

Vanligvis presenteres ΔH som standardendring ΔH° ved 298 K og én atmosfærisk trykk. Standard entalpi av dannelse ΔH_f° brukes til å beregne ΔH° for en reaksjon via Hess’ lov: ΔH°rxn = sum ν_i ΔH_f° (produkter) − sum ν_i ΔH_f° (reaktanter).

For ideelle gasser er entalpiendringen funksjon av temperatur, ikke av vei mellom tilstander, og ΔH = n Cp ΔT, der Cp er molær varmekapasitet ved konstant trykk. Generelt følger ΔH = ΔU + Δ(pV).

Praktiske anvendelser av entalpiforandring finnes i kjemi, prosessteknikk, energiberegninger ved forbrenning og faseendringer, og i miljø- og materialforskning for å vurdere energi- og kostnadsaspekter ved prosesser.