energiutnyttelsen

Energiutnyttelsen er et begrep innen energistyring som beskriver hvordan energiressurser omsettes i nyttige tjenester og produkter, og hvor stor andel av tilgjengelig energi som faktisk bidrar til nytte når man tar med energitap i produksjon, overføring og bruk. Begrepet omfatter både konverteringseffektivitet og mønstre i hvordan energien etterspørres og utnyttes i samfunnet.

Energiutnyttelsen påvirkes av teknologiske løsninger, driftspraksis og systemdesign, samt av forbruksmønstre i ulike sektorer. Dette inkluderer sektorvise forhold som bygg, industri og transport, der tap ofte skjer i form av varmetap, friksjon, kjøretidsutnyttelse og ineffektive prosesser. For å forbedre energiutnyttelsen kan man forbedre teknologi, optimise driftsrutiner, og øke andelen energi som blir nyttig gjennom varmegjenvinning, bedre kjølekretser og effektive produksjonsprosesser.

Indikatorer for energiutnyttelse inkluderer energiintensitet (énhet energi per enhet BNP eller produksjon), andel energi brukt til nytte i sluttbruk, og andel restvarme eller avfall energikilder som blir gjenvunnet. Diagnoser av energisystemer bruker også målt passivitet i bygg, transporteffektivitet og produktdesign for å vurdere potensialet for økt utnyttelse.

Sektorfaktorer og tiltak varierer: i bygg kan isolasjon og varmepumper forbedre utnyttelsen; i industri kan varmegjenvinning og effektivitetsløftninger redusere tap; i transport kan elektrifisering og bedre logistikk øke nytten av energien som brukes. Politikkverk, standarder og insentiver spiller en viktig rolle i å fremme bedre energiutnyttelse.