ekstremismin

Ekstremisme er en betegnelse som brukes om ideologier og bevegelser som søker fundamentale omveltninger i samfunnet gjennom midler og mål som ofte ikke er forenlige med demokratiske prinsipper eller menneskerettigheter. Ekstremisme kjennetegnes av trofasthet til en absolutt eller ekskluderende verdensoppfatning, avvisning av politisk kompromiss og i mange tilfeller villighet til vold eller trusler for å nå målene. Selv om radikalisme i seg selv ikke er synonymt med ekstremisme, refererer begrepet ofte til overtramp mot rettsstaten og pluralisme.

Typer av ekstremisme omfatter blant annet høyreekstremisme, som ofte inneholder rasistiske eller xenofobe ideer og nasjonalistiske uttrykk; venstreekstremisme, som kan ønske rask og radikal omveltning av samfunnet gjennom antierklage eller revolusjonære midler; religiøst eller ideologisk ekstremisme, som bruker dogmatiske eller religiøse legitimeringer for å rettferdiggjøre vold eller undertrykking; og etnisk eller nasjonalistisk ekstremisme, som prioriterer én gruppe og ofte vil gjennomføre ekskludering eller tvang.

Årsaker og radikalisering skjer ofte i samspill mellom personlige faktorer, gruppepress, opplevd marginalisering og påvirkning fra online nettverk og propagandamateriell. Risikoen for radikalisering øker når individer søker identitet, tilhørighet og en enkel forklaring på kompliserte forhold.

Historie og påvirkning: ekstreme bevegelser har formet politisk landskap i ulike deler av verden gjennom 1900-tallet og inn i vår tid, ofte i forbindelse med voldelige handlinger og terror. Bekjempelse av ekstremisme omfatter forebygging, overvåkning, rettsforfølgning av voldelige handlinger, de-radikaliseringsprogrammer og samarbeid mellom nasjonale sikkerhets- og rettshåndhevende myndigheter samt internasjonale partnerskap.