ekstrahering

Ekstrahering er en separasjonsprosess der et stoff flyttes fra en fase til en annen basert på forskjeller i løselighet. Prosessen utnytter at løsningen i én fase har større preferanse for soluten i den andre fasen, slik at stoffet skilles ut fra blandingen. Ekstraksjon foregår vanligvis mellom to ublandbare væsker, for eksempel vann og et organisk løsningsmiddel, men kan også foregå mellom fast stoff og løsning eller ved bruk av superkritiske væsker.

De vanligste metodene inkluderer væske-til-væske ekstraksjon (LLE), solid-fase ekstraksjon (SPE) og Soxhlet-ekstraksjon, som er en kontinuerlig løsningsekstraksjon. Superkritisk væskeekstraksjon (SFE) bruker superkritisk CO2 og finnes ofte i naturlige produkters utvinning. Ved alle disse metodene kan ekstraksjonstykkene påvirkes av pH-justering og løsningers polare egenskaper, og dem måles ofte via en fordelerkoeffisient eller fordelt stoff mellom fasene.

Prosessen innebærer valg av passende løsningsmiddel, forhold mellom fasene, temperatur, kontakt- og sitetid, samt eventuelle kjemiske justeringer av stoffet for å forbedre overføringen. En høyere grad av selektivitet og tilfredsstillende kapasitet oppnås ved å tilpasse løsningenes polaritet og mengden av løsning i hver fase.

Anvendelser omfatter preparering av prøver for analytiske metoder, rensing og isolering av naturlige produkter (for eksempel kaffebønner, te og essensielle oljer), farmasøytisk rensing, og miljøtekniske prosesser for å fjerne forurensninger. Brusseladjøyer vekt på sikkerhet og miljø, ettersom løsningsmidler ofte er giftige eller flammable.