ekstragalaktiske

Ekstragalaktiske er et begrep som brukes om alt som ligger utenfor Melkeveien. I astronomien betegner det objekter og fenomener i andre galakser eller i det intergalaktiske rommet mellom dem. Studier av ekstragalaktiske objekter er en sentral del av kosmologi og astrofysikk og omfatter observasjoner på tvers av hele elektromagnetiske spektrumet.

De vanligste ekstragalaktiske objektene er galakser, som finnes i mange typer: spiralgalakser, elliptiske og irregulære. De inneholder stjerner, gass og støv, og deres stjernedannende aktivitet varierer over tid. Mellom galaksene finner man også klaser og superklaser, som utgjør store gravitasjonsstrukturer og påvirker utviklingen av innbytende galakser.

Et annet viktig område er aktive galaktiske kjerner (AGN), inkludert kvasarer og blazere, drevet av materie som faller inn i et supermassivt svart hull i galaksens sentrum. AGN kan være ekstremt lyssterke og ses på store avstander, noe som gjør dem nyttige som bakgrunnslys og som probe for universets tidlige historie. Gamma-stråle-burster (GRB) og visse typer supernovaer forekommer også ekstragalaktisk og gir innsikt i stjernedannelse og endelige stadier av stjerner i fjerne galakser.

Avstander til ekstragalaktiske objekter måles ved rødforskyv, som reflekterer universets utvidelse. Hubble-loven knytter recessjonshastighet til avstand for fjerne objekter, mens standardlys som Cepheider og Type Ia-supernovaer brukes i kosmisk distancelegging. Observasjoner utføres i flere bølgelengder og ofte i kombinasjon (multiwavelength), og muliggjør kartlegging av kosmisk struktur, galaksevolusjon og mørk materie gjennom effekter som gravitasjonslensing.