eggstokk

Eggstokken er parrede kjertelorganer i bekkenet hos kvinner. De produserer kjønnsceller (oocytter) og hormonene østrogen og progesteron, og de spiller en sentral rolle i pubertet, fertilitet og reproduktiv helse. Hver eggstokk ligger på hver sin side av livmoren og holdes på plass av binde- og ligamentøse strukturer. Den består av en ytre tunica albuginea, en kortikal del med follikler i ulike utviklingsstadier og en medulla som inneholder blodkar og nerver.

Follikulær struktur og funksjon står sentralt i eggstokkens fysiologi. Oogenesis foregår primært i fosterlivet, hvor primordialfollikler inneholder oocytter som blir arrestert i meiose I og senere fullføres kun ved befruktning. Ved hver menstruasjonssesong modnes et utvalg follikler, og oftest ett dominerer og ovulerer. Granulosa- og thecaceller produserer østrogen i den follikulære fasen, og LH-stimulert progesteronproduksjon skjer etter eggløsning når det dannes et corpus luteum. Corpus luteum sekreterer også små mengder androgen og inhibin; produksjonen av AMH kan være en indikator på reserve i de små folliklene.

Regulering skjer via hypothalamus-hypofyse-gonade-aksen. GnRH fra hypothalamus stimulerer FSH og LH. FSH stimulerer vekst og funksjon av granulosa celler og østrogenproduksjon, mens LH stimulerer theca-celler til androgensyntese og utløser ovulasjon. AMH reflekterer follikulær reserve.

Klinisk er eggstokkene assosiert med forhold som funksjonelle cyster, polycystisk ovariesyndrom, endring i gonadal hormonproduksjon ved menopause og risiko for ovarial cancer, spesielt med økende alder. Etter menopause reduseres østrogenproduksjonen og eggstokkene krymper.