dreieverk

Dreieverk, eller turning, refererer til prosessen der et arbeidsstykke roteres i en dreiebenk mens et kuttevektøy former materialet. Dreieverk kan gjøres på metaller og tre og omfatter både manuelle og maskinelle teknikker, inkludert CNC-dreiebenker. Begrepet brukes i norsk industri og håndverk for å beskrive produksjon og formgiving ved dreiing.

Viktige operasjoner inkluderer ytre dreiing, der materialet fjernes fra utsiden; innvendig dreiing eller boring for indre hulrom; planering (flateplanering) for å skape flate sluttflater; samt gjenging, riller og knurling for overflateegenskaper. Dreieverk brukes også for å oppnå presise dimensjoner og toleranser.

Utstyr og prosess: en dreiebenk består av en spindel og bakre støtte (tailstock), sammen med et sett kutteverktøy av høyhastighetsstål (HSS) eller karbid. Arbeidsstykket festes i chucken og støttes av tailstock. Hastighet, fremdrift og antall pass velges ut fra materialet og operasjonen. Grov dreiing fjernes først, etterfulgt av finish-pass for bedre toleranser og overflate.

Historisk sett går dreieverk tilbake til antikken og ble videreutviklet under den industrielle revolusjon. Innføringen av CNC-dreiebenker har siden forbedret presisjon og repeterbarhet i moderne produksjon, samtidig som man øker muligheten for komplekse geometriske former.

Anvendelser inkluderer bil- og maskinindustri, luftfart og verktøyproduksjon, samt trebearbeiding i møbler og kunsthåndverk. Sikkerhet er viktig ved dreieverk: bruk av verneutstyr, riktig avsug, og sikre arbeidsstasjoner for å redusere risikoen for skader.