drøftingen

Drøftingen er en form for kommunikasjon som innebærer å diskutere ulike perspektiver, vurdere argumenter og veie fordeler og ulemper ved en påstand eller et tema. Ordet dekker både hverdagslige samtaler hvor man søker å forstå ulike synspunkter, og mer formell kritisk vurdering i skriftlig arbeid.

I akademiske sammenhenger brukes drøfting ofte som en del av essays, rapporter og avhandlinger. Her forventes det at forfatteren presenterer flere synsvinkler, vurderer kildegrunnlag og metode, og avslutter med en begrunnet konklusjon. En god drøfting viser både styrker og svakheter ved ulike posisjoner og kjennetegnes av analytisk fokus fremfor bare å gjengi fakta.

Typiske kjennetegn ved en drøfting er tydelig problemstilling, presentasjon av motargumenter, kildebasert evidens, og en kritisk vurdering som leder mot en avklaring eller anbefaling. Den kan være en egen drøftingsdel i teksten eller integrert i en bredere diskusjon. Språklige signalord som “på den ene siden”, “på den annen side” og “et mulig forbehold er…” er vanlige for å tydeliggjøre argumentasjonsforløpet.

Drøfting og diskusjon overlappes ofte, men drøfting skiller seg ved et klarere fokus på analyse og evaluering av spørsmålets forskjellige sider. Ordet stammer fra verbet drøfte, som betyr å diskutere eller vurdere. I praksis innebærer drøfting en kritisk og vurderende tilnærming.