diffraksjonsintensiteten
Diffraksjonsintensiteten er fordelingen av lys- eller bølgetetthet i diffraksjonsmønsteret som oppstår når bølger passerer gjennom en åpning, rundt et hinder eller gjennom en optisk diffraktor. Den beskriver hvordan intensiteten varierer med vinkel eller bølgelengde og avhenger av kilden, bølgelengden, åpningens form og geometri.
Teoretisk sett kan diffraksjonsintensiteten (for optisk frekvens i Fraunhofer-difffraksjon) knyttes til amplituden til den diffrakte bølgen.
For en diffraksjonsgrating med N like spalter er intensiteten I(θ) ∝ (sin α / α)^2 (sin(Nβ)/sin β)^2, med β = π d
Observasjoner og anvendelser: Diffraksjonsintensiteten bestemmer plassering og styrke på maxima og minima i mønsteret, og brukes