definisjonskonteksten

Definisjonskonteksten er den kontekstuelle rammen rundt en definisjon og omfatter forhold som formål, målgruppe, fagfelt og situasjonen der begrepet brukes. Den avgjør hvilke egenskaper som er relevante, hvilke grenser som skal trekkes og hvilke antakelser som ligger til grunn. En god definisjon tar hensyn til formålet og avgrensingen i det aktuelle domenet, slik at begrepet ikke blir misforstått eller brukt utenfor sin tiltente betydning.

Nøkkelkomponenter er: formål (hva definisjonen skal oppnå), målgruppe (hvem den er ment for), omfang og domene (i hvilken disiplin og hvilket geografisk eller teoretisk område begrepet gjelder), samt forholdet til relaterte begreper, synonymer og antonymer. Det kan også være nødvendige og tilstrekkelige betingelser for et begrep, og hvordan ordet passer inn i en klassifikasjon (genus og differentia).

Ulike definisjonstyper påvirkes av konteksten: leksikalske, stipulative, presiserende og operasjonelle definisjoner. Eksempel: I en geografibok defineres elv som et naturlig vannløp som vanligvis strømmer fra kilde til hav; definisjonskonteksten her er naturfaglig og geografisk. I juridiske tekster kan «rett» defineres som et sett av krav til rettigheter og plikter som håndheves av staten; definisjonskonteksten her inkluderer lovgivning og rettssystemet.

Kunnskap om definisjonskonteksten bidrar til tydeligere kommunikasjon og mer presise definisjoner.