datatelekommunikasjon

Datatelekommunikasjon refererer til overføring av digitale data mellom enheter eller systemer over kommunikasjonsinfrastrukturer. Det omfatter både kablede og trådløse nettverk, lokale nettverk (LAN), bredbåndsnettverk (WAN) og Internett, og baseres på digitale signaler og standardiserte protokoller.

Viktige komponenter inkluderer overføringsmedier (kobber, koaksialkabel, fiberoptikk og radiobølger), nettverksenheter (modemer, rutere og switcher) og protokoller som styrer kommunikasjonen i ulike lag. Data blir kodet og modulert for å passere mediene, og feiloppdagelse og feilretting bidrar til pålitelighet.

Alminnelige teknologier inkluderer Ethernet (IEEE 802.3), trådløse nettverk (IEEE 802.11) og mobilnettverk (4G/5G). Internett er basert på IP-protokollen og tilhørende standarder som TCP/IP, DNS og HTTP. Standardiseringsorganer som IEEE og ITU-T utvikler spesifikasjoner som styrer grensesnitt, hastigheter og sikkerhet.

Datatelekommunikasjon har utviklet seg fra telegraf- og modemassistert kommunikasjon til dagens globale nettverk. Viktige milepæler inkluderer ARPANETs fremvekst på 1960-tallet, kommersialisering av Ethernet på 1980-tallet og utbredelsen av TCP/IP.

Bruksområder omfatter bedrifts- og hjemmenettverk, datasentre og tingenes internett (IoT). Nøkkelparametere er båndbredde, latens, jitter og kapasitetsutnyttelse, mens sikkerhet adresseres gjennom kryptering og sikre protokoller som TLS/SSL, autentisering og tilgangskontroll. Fremtidige trender inkluderer utbygging av fiber, bred utbredelse av 5G, nettverksvirtualisering og kantberegning.