cellstruktur

Cellstruktur betegner hvordan celler er organisert og hvilke komponenter de inneholder, samt hvordan disse komponentene samhandler for å opprettholde livsprosesser. Struktur og plassering av organeller varierer mellom prokaryoter og eukaryoter, men visse prinsipper er universelle: en membranbegrenset enhet, energiomsetning og produksjon og transport av molekyler.

Den ytre membranen (plasmalemma) består av en fosfolipidfilm med proteiner og regulerer hva som kommer inn og ut av cellen. Cytoplasma omfatter cytosol og organeller, og cytoskjelettet gir celleformen og bidrar til bevegelse.

I eukaryote celler er kjernen membranomsluttet og inneholder DNA. Den er omgitt av kjernemembran og inneholder nucleolus, hvor ribosomalt RNA-syntese foregår. Kjerneaktiviteten styrer genetisk informasjon og proteinsyntese.

Mitochondrier produserer energi via respirasjon; kloroplaster finnes i planter og alger og utfører fotosyntese. Endoplasmatisk retikulum består av ru (RER) og glatt (SER); RER syntetiserer proteiner og SER lipider. Golgiapparatet sorterer, modifiserer og pakker produkter for utsendelse eller interaksjon mellom organeller. Lysosomer og peroksisomer bryter ned avfallsstoffer, mens ribosomer produserer proteiner.

Prokaryote celler mangler definert kjerne og membranbundne organeller; DNA ligger i nucleoid. De har ofte en cellevegg og ribosomer, og kan ha ekstracellulære strukturer som flageller.

Cellevegg gir mekanisk støtte og form hos planter, sopp og mange bakterier; dyr har i stedet en ekstracellulær matriks (ECM). Endosymbiose-teorien forklarer opprinnelsen til mitokondrier og kloroplaster som tidligere frie organismer. Studier av cellestruktur bruker lys- og elektronmikroskopi samt biokjemiske metoder for å undersøke funksjon og sykdom.