cellecelleinteraksjoner

Cellecelleinteraksjoner refererer til prosesser der celler kommuniserer og koordinerer aktiviteter mellom seg, fra vekst og differensiering til immunrespons og vevsvedlikehold. Kommunikasjonen skjer gjennom direkte kontakt eller via utveksling av signaler i det ekstracellulære miljøet.

Direkte kontakt mellom celler skjer gjennom membranbundne molekyler og spesialiserte kontaktstrukturer. Adhesjonsmolekyler som cadheriner og andre cellesignalproteiner stabiliserer vev og opprettholder cellepolarisering. Tight junctions, adherens junctions og desmosomer bidrar til mekanisk sammenbinding og barrièrefunksjon. Gap junctions består av connexiner og tillater direkt utveksling av ioner og små molekyler, noe som muliggjør rask koordinering av celletakt og fysiologiske prosesser. Juxtakrin signaling innebærer at membranbundne ligander og reseptorer kommuniserer i direkte kontakt, som Notch-signalveien og Eph/ephrin-systemet.

Parakrin signaling innebærer at signalmolekyler frigjøres i det omkringliggende rommet og påvirker nærliggende celler, for eksempel vekstfaktorer, cytokiner og andre mediatorer som regulerer celledeling, differensiering og immunrespons.

Autokrin signaling skjer når cellen responderer på signaler den selv utskiller, via reseptorer på sin egen membran.

I immunforsvaret er immunologisk synapse en spesialisert kontaktflate mellom for eksempel en T-celle og en antigenpresenterende celle, som muliggjør målrettet aktivering og respons.

Cellecelleinteraksjoner er avgjørende for utvikling, vevshjemostase og immunforsvar; feilregulering kan bidra til kreft, autoimmune sykdommer og inflammatoriske tilstander.