capandtradesystemer

Cap- og handelsystemer, eller capandtradesystemer, er en markedsbasert tilnærming for å redusere klimagassutslipp. Et slikt system setter et totalt utslippstak (tak) for en sektor eller hele økonomien, fastsatt av myndighetene. Tillatelser eller utslippspapirer utstedes eller selges, og hver tillatelse gir rett til å slippe ut en enhet CO2e. Totalt antall tillatelser tilsvarer capen, og målet er at utslippene holder seg under eller lik taket.

Sveve mekanismen bygger på handel: aktører kan kjøpe og selge tillatelser, slik at de som kan redusere utslippene billigst, gjør det og selger overskuddet til de som har høyere kostnader ved å redusere. Tillatelser kan tildeles gratis eller basert på auksjon, og mange systemer tillater bruk av offset-kreditter fra godkjente prosjekter. Banking av tillatelser mellom år og i noen tilfeller borrowing for kortsiktige behov gir prisstabilitet og fleksibilitet. Regelverk, overvåking, rapportering og verifikasjon (MRV) sikrer at utslipp faktisk måles og holder seg innenfor capen.

Historisk har cap-and-trade blitt brukt i ulike jurisdiksjoner. EU-tillatelsessystemet (EU ETS) er blant de mest omfattende og første innovasjoner i stor skala, rettet mot kraft- og industrisektorer. I USA har Regional Greenhouse Gas Initiative (RGGI) og California-programmet vært viktige eksempler, mens Kina implementerte et nasjonalt ETS etter regionale piloter. Fordelene inkluderer kostnadseffektiv reduksjon av utslipp og insentiver til innovasjon, men kritikk knytter seg til prisvolatilitet, risiko for karbonlekkasje og administrative utfordringer. Cap-and-trade står ofte i forhold til karbonprising gjennom skatt eller andre reguleringer som alternative virkemidler.