cachetiden

Cachetiden er tiden et cachelag kan beholde en ressurs før den anses som utløpt og må hentes på nytt fra opprinnelseskilden. I praksis betegner cachetiden hvor lenge innhold kan leveres direkte fra cache uten å kontakte serveren. Begrepet brukes både om tidsbegrensning i nettlesere, mellomlagre og innholdsdistribusjonsnettverk (CDN).

I nettløsninger styres cachetiden ofte gjennom HTTP-svarhoder som Cache-Control og Expires. Cache-Control kan angi max-age i sekunder, dvs. hvor lang tid svaret må anses ferskt. Andre mekanismer inkluderer ETag og Last-Modified for betinget forespørsel, der cachelag kan validere innholdet mot opprinnelsen og oppdatere seg bare ved innholdsendringer. Uten eksplisitt TTL kan enkelte systemer bruke heuristisk eller mellomliggende regler for utløp.

Valg av cachetiden avhenger av innhold og behov for ferskhet. Statisk innhold som bilder eller stilark kan cachetimes i dager eller uker, mens ofte oppdatert data i API-er ofte har sekvenser av sekunder til få minutter. For kritisk informasjon vil man ofte bruke kortere TTL eller ingen caching, med hyppig revalidering. Versjonering av filer (for eksempel filnavn med versjon) er en vanlig teknikk for å oppnå ny cache når innhold endres.

Fordeler med riktig cachetiden inkluderer lavere serverlast, redusert svarstid og bedre brukeropplevelse. Risikoen er foreldet innhold og inkonsistens, som må håndteres gjennom riktig invalidasjon, revalidasjon eller versjonering. Overvåking av cachehit-rate og legitimasjon av utløpsregler er viktig for å opprettholde balansen mellom ytelse og nøyaktighet.