bøyningsformen

Bøyningsformen er et begrep innen språkvitenskapen som beskriver en konkret form et ord kan ta for å uttrykke grammatisk informasjon som tall, kjønn, bestemthet, tid, aspekt og modus. I språk med rik morfologi endrer ord ofte form for å markere disse trekkene. De ulike variantene kalles bøyningsformer, mens grunnformen (lemmen) ofte oppgis som oppslagsord i ordbøker.

I norsk grammatikk bøyes ord i flere ordklasser. Substantiv og adjektiv bøyes for tall, kjønn og bestemthet/definithet; verb bøyes for tid, aspekt og modus; pronomen har også variasjoner i person og kasus. Bøyningene viser seg tydelig i setningsstrukturen ved at ord erstatter hverandre avhengig av hva som passer inn i konteksten.

Eksempler: Substantivet bok har formene bok (ubestemt entall), boken (definit entall), bøker (ubestemt flertall), bøkene (definit flertall). Verbet være har former som er (presens), var (preteritum), vært (partisipp). Adjektivet stor kan bøyes som stor, stort og store avhengig av kjønn og tall på substantivet det beskriver.

I ordbøker og grammatikkverk omtales ofte lemm og bøyningsformen; en bøyningsform beskriver en konkret grammatisk egenskap. Å forstå bøyningsformen er viktig for setningsbygging, samsvar og lesbarhet, og den spiller en sentral rolle i språklæring og lingvistisk analyse.