bøyetester

Bøyetester, eller bending tests, er en gruppe materialtester som undersøker hvordan et materiale oppfører seg når det utsettes for bøyning. Hensikten er å bestemme bøyestyrke, bøyemodul og fracture-atferd, samt å få innsikt i stivhet, fleksibilitet og potensielle feil under belastning. Tester brukes på metaller, polymerer, kompositter, keramikk og betong.

Vanlige testkonfigurasjoner er trepunktsbøying og firepunktsbøying. I trepunktsbøying ligger prøven støttet i to endepunkter med en last midt på spanningen, noe som gir et maks bøyesmøt i midten. I firepunktsbøying plasseres to løfter mellom støttepunktene, og området mellom de to innlastingspunktene opplever en konstant bøye-moment. Parametrene som velges, som lengde, bredde og tykkelse på prøven, følger standardiserte geometrier.

Prøver for bøyetester er ofte rektangulære bjelker av kjent dimensjon. Prøven kan være avrundet eller rettkantet og må være godt klikkfast i testesystemet. Miljøforhold som temperatur og fuktighet holdes ofte konstante under prøvningen. Lasten måles kontinuerlig, og en nedbøyningskurve genereres for å hente ut nøkkelparametere.

Det som rapporteres er vanligvis bøyestyrke (fleksural styrke, også kalt modulus of rupture) og, i noen tester, bøyemodulen. Fleksural styrke beregnes fra maksimal last og prøvens geometriske forhold, ofte som sigma_f = 3 F L / (2 b d^2) for en rektangulær prøve i trepunktsbøying. Resultatene gir innsikt i materialets ytelse ved bøyning og sammenligning mellom materialer eller leverandører.

Standarder for bøyetester finnes i ISO- og ASTM-familiene og varierer etter materiale, men fokuserer på prøvegivning, avstand mellom støttepunkter og lastpåføringshastighet for å sikre konsistente resultater.