båndbreddekrav

Båndbreddekrav beskriver den nødvendige overføringstakten per tidsenhet for at en tjeneste eller applikasjon skal fungere som forventet. Båndbredde måles i bits per sekund (bps), ofte oppgitt i kilobits per sekund (kbit/s), megabits per sekund (Mbit/s) eller gigabits per sekund (Gbit/s). Det er viktig å skille mellom tilgjengelig kapasitet i teorien og faktisk oppnådd ytelse, som påvirkes av protokollhåndtering, nettverkstopologi og trafikkmønstre.

Hovedfaktorer som påvirker båndbreddekrav inkluderer antall samtidige brukere eller strømmer, type trafikk (video, tale, nettside, API-kall), ønsket kvalitet og opplevd brukeropplevelse, samt toleranse for latency, jitter og pakketap. Noe trafikk er mer krevende, spesielt videostrøm, sanntidskommunikasjon og store nedlastinger, mens andre trafikktyper er mindre kravfulle.

Beregn båndbreddekrav ved å summere bitraten for alle samtidige strømmer og legge til overhead for protokoller og nettverkslag. Videre bør man vurdere peak-krav i perioder med høy aktivitet og sikre en margin for vekst og uforutsette forhold (for eksempel 20–50 prosent).

Eksempelvis: en videokonferansegruppe på fem deltakere, hvor hver deltaker forventes å bruke omtrent 1,5 Mbit/s i hver retning, vil tilsi omtrent 7,5 Mbit/s ned og 7,5 Mbit/s opp. Et strømmet videoinnhold kan kreve høyere båndbredde, mens vanlig nettsurfing og e-post normalt har lavere og mer variabelt behov. For en bedriftsportal med API-kall og filoverføringer kan behovet være rettet mot antall samtidige forespørsler og datavolum.

Praktiske betraktninger inkluderer å planlegge kapasitet med margin, implementere QoS for å prioritere sanntids trafikk, og sikre redundans gjennom flere nettverksstier eller leverandører. Båndbreddekrav kan endre seg med organisasjonens vekst og teknologiutvikling, og regelmessig overvåkning hjelper å holde kapasiteten i samsvar med behovet.