brøkdele

Brøkdele er de to delene av en brøk, ofte omtalt som teller og nevner i uttrykket a/b. Teller og nevner fungerer som heltall i klassiske brøker, og nevneren må være ulik null.

Teller angir hvor mange deler som tas av helheten, mens nevneren angir hvor mange like store deler helheten er delt inn i. En brøk uttrykker dermed teller delt på nevner. For eksempel betyr 3/4 tre deler av fire lik store deler.

Brøkdeler kan være ulike typer. En brøk er proprisjonell (proper) når telleren er mindre enn nevneren, og en brøk kan også være upprøvd (improper) når telleren er lik eller større enn nevneren. En brøk kan også omgjøres til et blandet tall dersom ønskelig. Brøker kan også forenkles ved å dele teller og nevner på deres største felles divisor (GCD) for å få en enklere form.

Operasjoner med brøkdele følger regler. Ved addisjon og subtraksjon må brøkene ha felles nevner; tellerne justeres deretter. Ved multiplikasjon multipliseres tellerne og nevnerne separat. Divisjon innebærer å multiplisere med den reciprocals (omvendte brøken). Et viktig verneord: hvis telleren er 0, er brøken lik 0; nevneren kan aldri være 0.

Brøkdele har forbindelse til desimaler. En brøk konverteres til desimal ved divisjon; om nevneren i forenklet form har primtallene 2 og/eller 5 som faktorer, blir decimalen terminating; ellers blir den gjentakende.

Brøkdele brukes i grunnleggende aritmetikk, måling, forhold og proporsjoner, samt i mange praktiske og akademiske sammenhenger. I norsk terminologi refereres ofte til teller og nevner, og begrepet brøkdel kan brukes om brøken som helhet eller som en del av et heltall.