brystkjertelen

Brystkjertelen, eller mammary gland, er det kirtelaktige organet i brystet som hovedsakelig produserer og utskiller melk hos mennesket. Den ligger i brystregionen på forsiden av brystkassen, omgitt av fett- og bindevev, og består av flere lobes som hver inneholder små enheter kalt lobules. Melken transporteres fra alveolene gjennom et nettverk av lactiferous ducts som møter i brystvorten, ofte beskyttet av areola.

Anatomi og histologi: hver lobe består av lobules som inneholder alveoler, hvor sekretoriske celler produserer melk. Rundt alveolene ligger myoepiteliale celler som driver melken ut av kjertelen når de trekker seg sammen. Melkeflyten ledes gjennom ductsystemet til brystvorten. Brystkjertelvevet ligger innrammet av fettvev og bindevev som gir brystets form og størrelse, og er ledsaget av nervesystem og blodkar.

Utvikling og funksjon: under puberteten stimuleres kjertelvevet av østrogen og progesteron, som fører til vekst og differensiering av melkekjertelens kanaler og lober. Under graviditet øker produksjonen av prolaktin og placenta-laktogen, og kjertelen forberedes på amming. Etter fødselen opprettholder prolaktin melkeproduksjonen, mens oksytocin utløser melkepresse ved sucking.

Blodforsyning og lymfedrenasje: Brystkjertelen får blod fra den inderste thorakale og laterale thoracale arterier. Lymfedrenasje går primært til aksillære og parasentrale lymfeknuter, noe som er relevant for spredning av sykdom.

Variasjon og patologi: hos kvinner varierer størrelse og sammensetning i løpet av livsløpet. Vanlige tilstander inkluderer mastitt ved amming, fibrocystiske endringer og benign vekst. Brystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner; tidlig oppdagelse gjennom egenundersøkelse og screening er viktig.