brukervenlige

Brukervenlighet, eller å være brukervenlig, beskriver kvaliteten ved et produkt eller system som gjør det enkelt for en typisk bruker å lære seg, forstå og bruke det effektivt og tilfredsstillende. Begrepet brukes ofte om programvare, nettsteder, maskinvare og andre produkter, samt offentlige tjenester og dokumentasjon.

Viktige egenskaper inkluderer intuitiv navigasjon, tydelige merker og kontrollstrukturer, konsistens i grensesnittet, lesbar typografi og kontrast, responsiv oppførsel, samt tydelige tilbakemeldinger og feilhåndtering som hjelper brukeren å rette feil uten frustrasjon.

Brukervenlighet vurderes ofte gjennom brukertesting, heuristisk evaluering og analoge metoder. Vanlige mål er hvor raskt en ny bruker lærer å fullføre oppgaver, hvor effektivt oppgavene utføres, hvor få feil som oppstår, og hvor fornøyde brukerne er med opplevelsen. Standarder som ISO 9241-11 og WCAG-retningslinjer for tilgjengelighet gir rammer for å tenke på brukervennlighet og universell utforming.

Historisk sett er brukervenlighet en videreutvikling av prinsipper innen menneske-maskin-interaksjon. Begrepet er en norsk oversettelse av engelsk «user-friendly» og ble tatt i bruk i teknologidiskurser og produktutvikling i Norden i annen halvdel av 20. århundre.

Selv om høy brukervenlighet ofte forbedrer bred tilgjengelighet og reduserer behov for opplæring, er det ikke en garanti for universell tilgjengelighet. Graden av brukervennlighet må vurderes i kontekst av ulike brukergrupper, situasjoner og kulturelle forhold.