brukerforstyrrelser

Brukerforstyrrelser er en samlebetegnelse for lidelser der mønstre av bruk av en substans eller av en atferd fører til betydelig nedsatt funksjon og ubehag for personen og omgivelsene. Begrepet omfatter både legemiddel- eller rusrelaterte forstyrrelser og atferdsrelaterte brukslidelser, slik som spilleavhengighet og overdreven bruk av digitale medier.

Typiske kategorier inkluderer rusmiddelrelaterte forstyrrelser (alkohol, opioider, cannabis, stimulanser og lignende) og atferdsrelaterte brukslidelser (spilleproblematikk, overdreven nett- eller mobilbruk, samt andre kompulsive atferdsmønstre). Mange tilfeller kan være sammensatte og påvirkes av flere faktorer samtidig.

Symptomer og diagnose: Pasienter viser ofte tap av kontroll over bruken, sterke cravings, og vedvarende bruk til tross for skadelige konsekvenser. I rusrelaterte tilstander kan toleranse og abstinens forekomme. Diagnostikk følger etablerte kriterier i DSM-5 eller ICD-11 og vurderer funksjonstap, helsepåvirkning og motivasjon for endring. Screeningverktøy som AUDIT (for alkohol), DUDIT (for rusmidler) og CRAFFT (for ungdom) brukes som støttende hjelpemidler.

Behandling og prognose: Behandling er vanligvis tverrfaglig og individualisert, og kan omfatte motiverende intervju, kognitiv atferdsterapi, familiearbeid og støttetjenester. Medisinsk behandling kan være aktuelt ved spesifikke substansbrukslidelser. For atferdsrelaterte lidelser finnes også kognitiv atferdsterapi, digital avvenning og psykoedukasjon. Tidlig identifikasjon og kontinuerlig oppfølging forbedrer utfall og livskvalitet.

Forebygging og forskning: Forebygging fokuserer på tidlig oppdagelse, informasjon og tilgjengelighet til behandling, samt støttenettverk og effektive behandlingslinjer. Fortløpende forskning bidrar til bedre forståelse av årsaker, konsekvenser og behandlingsmessige tilnærminger.