blomstringsperiode

Blomstringsperioden er perioden i løpet av hvilken en plante blomstrer, fra første åpning av blomster til siste blomstring. Begrepet brukes om hageplanter, frukttrær og prydplanter, og perioden varierer betydelig mellom arter, sorter og miljøforhold. Blomstringsperioden er sentral for pollinering og frøsetting, og den påvirker avling, markedsføring og landskapsplanlegging. Den gir også innsikt i planteutvikling og økologiske samspill i et område.

Faktorer som påvirker blomstringsperioden inkluderer klima og vær (temperatur, nedbør), døgnlengde (fotoperiode), jordforhold og vanntilgang, næringstilgang samt biologiske prosesser som hvile og dvale og krav til kjøling. Mange tempererte arter trenger en kjøleperiode om vinteren for å utløse blomstring om våren; utilstrekkelig kjøling eller uvanlige temperaturmønstre kan forskyve eller hemme blomstringen. Døgnlys og temperatur kan også påvirke hvor raskt blomstringen utvikler seg, og hvor lenge den varer. Stauder og skogsarter kan ha lengre eller kortere vindusperioder avhengig av klima og årstid.

Måling og variasjon: Fenologi er den vitenskapelige studien av slike hendelser. Blomstringsperioden kan defineres som start (første åpne blomster) og slutt (siste åpne blomster), med en toppblomstring som midtpunkt. Observasjoner kan gjøres i hagen, i feltstudier eller gjennom fenologiske nettverk og landbruksregistre. Dataene brukes til å forutsi blomstring i kulturer, tilpasse pollinering og jordbrukspraksis og til å modellere effekten av klimaendringer.

Betydning og anvendelse: Blomstringsperioden har stor økologisk betydning fordi den synkroniseres med pollinatorenes aktivitet. Økonomisk er den viktig for fruktsetting, avling og blomsterindustri. For landskapsdesign og hagepleie er kunnskap om blomstringsperioden nyttig for planlegging og vedlikehold gjennom sesongen.