blokksprengning

Blokksprengning er en metode for å fragmentere fjell i blokker ved kontrollert bruk av eksplosiver. Den brukes i gruve- og anleggsnæring, ved tunnelbygging, i vei- og jernbanekonstruksjon, samt ved produksjon av dimensjonstein og ved utsprengning av store fjellblokker i natursteinbrudd. Målet er å oppnå ønsket fragmenteringsgrad og skaffe størknet fjell som er lettere å håndtere og bearbeide, samtidig som man begrenser uønsket påvirkning på omgivelsene.

Sprengningsdesign innebærer å planlegge borehullmønster, ladningsstørrelser og tidsforsinkelser mellom tennere. Viktige faktorer er fjellets mekaniske egenskaper, eksisterende sprekker og geometri, ønsket fragmenteringsgrad og kontroll med miljøpåvirkning. Ulike sprengstofftyper og stemming brukes for å oppnå forutsigbare bruddsoner. En vellykket blokksprengning søker å minimere flygende stein, støy og vibrasjon, samt å begrense unødvendig sprengning til nødvendige områder.

Gjennomføringen foregår med boreutstyr, ladningsanordninger og forsinkende tennere montert i borehull etter en detaljert sprengdesign. Ladningene plasseres i hullene og utløses med tidsforsinkelser som er nøye koordinert for å styre bruddmønsteret og redusere skadelige vibrasjoner. Tiltak som stemming, sprengningsmatter og andre dempemetoder brukes for å hindre flytting av materialet og skade på nærliggende strukturer.

Anvendelser og hensyn: Blokksprengning brukes i konstruksjon, gruvedrift og steinindustri, men medfører krav til sikkerhet, miljøhensyn og regulering. Virkninger som støy, vibrasjon og støv må vurderes og avbøtes gjennom planlegging, overvåking og etterbehandling. Sprengningsarbeid reguleres av nasjonale forskrifter og bransjestandarder, og utføres av sertifiserte operatører under ansvarlig tilsyn.