blodprops

Blodprop, eller tromb, er en fast massiv som dannes inne i et blodår eller i hjertekammeret og består av fibrin, blodplater og røde blodceller. En blodprop kan være fastfsittende og redusere eller stoppe blodstrømmen, eller den kan løsne og vandre som en embolus til andre deler av kroppen.

Det finnes to hovedtyper blodpropper: arteriell og vene. Arterielle blodpropper er ofte plateletunge (hvit tromb) og oppstår i områder med høy strømning og skadet endotel, slik som i koronarkar eller hjernens blodår. Venk blodpropper er mer fibrin- og røde blodcelle-tette (røde tromber) og utvikles ved venøs stasis, vanligvis i dype vener i bena og bekkenet. En del propper kan fragmenteres og transporteres som emboli og føre til for eksempel lungeemboli, iskemisk slag eller andre organsvikninger.

Patofysiologisk forklares blodpropper ofte med Virchows triade: hyperkoagulabilitet, endotelial skade og endret blodstrøm (stase). Vanlige risikofaktorer inkluderer kirurgi, immobilisering, kreft, graviditet, fedme, røyking og aldring.

Diagnose og behandling varierer etter lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Dyp venetrombe diagnostikeres ofte med duplex-ultralyd, mens lungeemboli eller slag krever bildediagnostikk som CT-angiografi eller MR. Behandling kan omfatte antikoagulantia (for eksempel heparin eller DOACs), trombolyse ved livstruende tilfeller, og i noen tilfeller mekanisk Trombektomi. Forebygging fokuserer på risikoreduksjon, mobilisering og, hos høyrisikogrupper, profylaktisk antikoagulasjon. Mulige komplikasjoner inkluderer gjentatte tromber, posttrombotisk syndrom og, ved lungeemboli, kardiopulmonale konsekvenser.