biokerosen

Biokerosen, ofte omtalt som biojetfuel eller SAF (sustainable aviation fuel), er flydrivstoff laget av fornybare råvarer og ment som alternativ til fossil kerosen. Det kan brukes i eksisterende fly og infrastruktur etter sertifisering og testing for aktuelle blandingsforhold.

Produksjon og teknologier: De mest velprøvde veiene i dag er hydrodeoksygenering av estere og fettsyrer (HEFA/HVO), som omdanner animalsk fett, resirkulert fett og vegetabilske oljer til hydrokarboner. Andre veier inkluderer Fischer-Tropsch-syntese (FT) fra biomassebasert syngass, alkohol-til-jet (ATJ) og pyrolyseprosesser.

Råvarer og bærekraft: Feedstocks omfatter vegetabilske oljer (f.eks. raps, soya), avfallsfett og lignocellulose. Livsløpsanalyser viser ofte betydelige CO2-reduksjoner sammenlignet med fossilt kerosen, men effekten varierer med kilde og produksjonsforhold. Bærekraft krever sertifisering og sporbarhet (for eksempel ISCC og andre standarder).

Standarder og bruk: SAF må oppfylle relevante luftfartsstandarder; ASTM D7566-sertifisering er vanlig. Blending med fossilt kerosen er vanlig, ofte opp til cirka 50 prosent av volumet, avhengig av produkt og godkjenning. Enkelte prosesser har fått godkjenning for høyere andeler eller neat SAF under spesielle ordninger.

Utfordringer og framtid: Hovedutfordringene er kostnader, tilgang til bærekraftig feedstock og behov for økt kapasitet. Policy-støtte og insentiver i EU, USA og andre regioner fremmer SAF. Med teknologiske fremskritt ventes produksjonskapasiteten å vokse og andelen biokerosen i luftfarten å øke.