bikarbonát

Bikarbonát refererer vanligvis til salter som inneholder bikarbonat-anionen, HCO3-. Den mest kjente er natriumbikarbonat (NaHCO3), som er utbredt i matlaging og medisin. Begrepet brukes også om andre bikarbonatsalter som kaliumbikarbonat (KHCO3) og ammoniumbikarbonat (NH4HCO3).

Kjemiske egenskaper: Bikarbonatforbindelser er hvite krystallinske stoffer som løses i vann og gir en mild basisk løsning. De reagerer med sure stoffer og frigjør karbondioksid og vann. Ved oppvarming brytes de ned til natriumkarbonat, vann og CO2. I løsning fungerer bikarbonatene også som buffere og bidrar til å opprettholde pH-verdier i ulike systemer.

Forekomst og produksjon: Industrien produserer ofte natriumbikarbonat ved å reagere natriumkarbonat med CO2 og vann, eller ved å få CO2 inn i natriumhydroksid. Bikarbonatsalter kan også dannes i situasjoner der bikarbonat oppstår naturlig i ulike kjemiske prosesser. I kjøkkenet brukes natriumbikarbonat ofte direkte som et reagens i baking.

Bruksområder: Mat og drikke: som hevemiddel i bakevarer og som surhetsregulator i enkelte produkter. Medisin: som antacid og som midlertidig alkalisk buffer i ulike behandlinger. Jordbruk: justering av jordens pH og som kilde til kalium i noen formuleringer. Industri og renhold: brukt i ulike løsninger og som brannslukningsmiddel i enkelte pulverprodukter.

Sikkerhet og oppbevaring: Generelt lav toksisitet ved vanlig bruk, men overforbruk kan forårsake alkalose eller elektrolyttforstyrrelser. Holdes tørt og i lufttett beholder, unngå innånding av støv og kontakt med sterke syrer.