bevismidler

Bevismidler er i rettsvitenskapen de midlene som brukes for å bevise eller motbevise påstander i en rettssak. De omfatter alt som kan bidra til å skape eller avkrefte faktum: skriftlige bevis som kontrakter, fakturaer og korrespondanse; vitneprov og vitneforklaringer; tekniske bevis som laboratorierapporter, fagkyndig vurdering og dataanalyse; fotografier, lyd- og videoopptak; og fysiske bevis som gjenstander eller spor. Elektroniske bevis, som e-poster, loggfiler og metadata, regnes ofte også som bevismidler.

Bevismidlene vurderes av domstolen med hensyn til relevans, troverdighet og bevisverdi. Adgang og vekting av bevis avgjøres av gjeldende regler og rettspraksis. Bevisbyrden og standarden for bevis varierer mellom saker; i straffesaker er det vanligvis en streng standard om skyld utover rimelig tvil, mens i sivile saker vurderes bevisenes sannsynlighet etter prinsippet om overveiende sannsynlighet.

Utvistede bevis kan underkastes kildekritikk og må kunne knyttes til aktuelle påstander. Det stilles krav til autentisitet, konsistens og, i mange tilfeller, kjede av stamdata (for eksempel ved elektroniske bevis). Bevismidler må også innhentes i samsvar med lovgivningen og personvernhensyn; bevis som er innhentet ulovlig eller krenker personvernet, kan bli avvist av retten i samsvar med gjeldende regler og praksis.

Samlet sett utgjør bevismidlene grunnlaget for rettens faktiske og rettslige vurdering og avgjørelse.