bevegelsestid

Bevegelsestid er tiden fra bevegelsens start til slutt i en motorisk handling. Den brukes i fysiologi, idrettsvitenskap og rehabilitering, og skiller seg fra reaksjonstid, som er tiden fra stimulus til bevegelsen starter, samt fra total oppgaveutførelse som inkluderer beslutning og utførelse.

Måling av bevegelsestid bruker ofte høyhastighetsvideo, bevegelsessporing (optisk bevegelsesfangst), inertialmålere og EMG. Startpunktet defineres vanligvis av en hastighets- eller akselerasjonsterskel, sluttpunktet når bevegelsen når målet eller hastigheten faller under en terskel. Ulike kriterier brukes i studier, noe som gjør standardisering viktig for sammenligning.

Bevegelsestiden påvirkes av oppgave, bevegelsesbane og vinkellengde, hvilke ledd og muskler som er involvert, samt faktorer som alder, treningstilstand, tretthet og motorisk læring. Den blir vanligvis lengre ved mer komplekse eller lengre bevegelser, og kortere når koordinasjon og kraft er tilstrekkelig.

Bruksområder inkluderer evaluering av idrettslig ytelse, rehabilitering, ergonomi og menneske-maskin-interaksjon der raske, presise bevegelser er viktig. Bevegelsestid bidrar også til forskning om motorisk kontroll og tidsmessig samspill mellom krefter og bevegelse.

Bevegelsestid er en av flere tidsparametere i bevegelsesanalyse, og nøyaktigheten av målingen avhenger av definisjoner for start og slutt samt instrumentenes ytelse. For å kunne sammenligne funn bør målemetoden dokumenteres tydelig.