bevaringsvitenskap

Bevaringsvitenskap er studiet av bevaring og forvaltning av kulturarvsmaterialer. Det er et tverrfaglig felt som trekker veksler på kjemi, fysikk, materialvitenskap, arkeologi, kunsthistorie og museologi for å forstå hvordan objekter og samlinger nedbrytes og hvordan skade kan forebygges, hindres eller reverseres. Området omfatter forebyggende bevaring, bevaringsvitenskapelig analyse og behandling, samt etikk og dokumentasjon knyttet til konserveringsprosesser. Hovedmål er å sikre langtidsoverlevelse av materialene og å bevare opprinnelighet og verdi.

Typiske aktiviteter inkluderer tilstandsvurdering, dokumentasjon, prøvetaking og materialanalyse, samt ikke-destruktive analyser som XRF, FTIR, Raman, UV-Vis-spektroskopi og mikroskopi. Miljø- og risikovurdering, miljøovervåkning (temperatur, fuktighet, lys, luftforurensning), riktig emballasje, lagring og utstillinger, samt forebyggende konservering. Bevaringsvitenskap omfatter også konservatoriske behandlinger, stabilisering eller rekonstruksjon hvor det er nødvendig, og grundig dokumentasjon av alle inngrep.

Utdanning og forskning i bevaringsvitenskap foregår ved universiteter, museer og konservatorutdanninger, ofte med praksis- eller internship og samarbeid mellom fagmiljøer. Feltet støtter museer, arkiver, biblioteker og arkeologiske feltstasjoner i arbeidet med å bevare kulturarv for langsiktig verdiskapning og tilgjengelighet.