betalingsrisiko

Betalingsrisiko er risikoen for at en part i en finansieringstransaksjon ikke oppfyller sin betalings- eller oppgjørsforpliktelse, eller at en betaling ikke blir oppgjort som avtalt. Risikoen kan føre til begrenset likviditet, tap eller andre økonomiske konsekvenser for motparten. Begrepet brukes ofte om risiko knyttet til betalinger og oppgjør av verdipapirer i ulike markeder.

Betalingsrisiko består av flere komponenter. Oppgjørsrisiko (oppgjørsrisiko) oppstår når én side har gjort oppgjøret, for eksempel levert betaling eller verdipapir, mens den andre parten ikke oppfyller sin motsvarende forpliktelse. Kreditt- eller motpartsrisiko er risikoen at motparten ikke har tilstrekkelig betalingsvilje eller evne til å oppfylle forpliktelsene i hele transaksjonens løpetid. Risikoen kan være særlig relevant i internasjonale betalinger, store verdipapirtransaksjoner og i systemer med flere parter og mellomledd.

Hvor betalingsrisikoen opptrer, varierer, men den er særlig merkbar i betalingsstrømmer mellom land, valutaomsetning og oppgjør av verdipapirer når oppgjøret ikke er umiddelbart endelig eller når flere ledd i en transaksjon må fullføres parallelt.

Håndtering av betalingsrisiko innebærer blant annet:

- bruk av oppgjørssystemer med endelighet og levering mot betaling (DvP), eller sentrale motparter (CCP) og avviknetting for å redusere risikoen;

- sikring av likviditet og kredittrisikostyring gjennom motparts- og rammer for utlån;

- bruk av sikre oppgjørskanaler og betalingstjenester som CLS i utenlandsk valutahandel, samt krav til tilstrekkelig sikkerhet og dokumentasjon;

- regulatoriske rammer og kapitalkrever som Basel-III og andre nasjonale regler som styrker oppgjørs- og betalingssikkerhet.

Betalingsrisiko er en kjernekomponent i finansmarkeders risikostyring og påvirker både institusjoners risikovilje og kostnader ved handel og betaling.

---