beskyttelsesgrunnlag

Beskyttelsesgrunnlag er et begrep som brukes i norsk asyl- og utlendingsrett for å beskrive de forholdene som kan gjøre en person berettiget internasjonal beskyttelse. Begrepet omfatter både flyktningstatus etter Geneva-konvensjonen og subsidiær beskyttelse når vilkårene for det ikke er oppfylt, men der det fortsatt foreligger alvorlig risiko ved å returnere personen til hjemlandet. Den norske lovgivningen implementerer disse prinsippene gjennom Utlendingsloven og relevante forskrifter, og sakene avgjøres av myndighetene etter en individuell vurdering.

Beskyttelsesgrunnlagene omfatter typisk risiko for forfølgelse eller alvorlig skade. Klassiske kategorier for forfølgelse inkluderer trusler knyttet til rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en bestemt samfunnsgruppe. I tillegg kan beskyttelse være aktuelt ved risiko for dødsstraff, tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, eller andre alvorlige trusler mot liv og frihet i hjemlandet. Subsidiær beskyttelse gjelder situasjoner som ikke passer inn i forfølgelsesgrunnlagene, men som utgjør en reell og betydelig fare for liv eller fysisk integritet.

Behandlingen av søknader skjer hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og/eller Klageorganet for utlendingssaker (UNE). Ved vurderingen legges både individets opplysninger og landinformasjon til grunn, og det vurderes om det finnes interne beskyttelsesmuligheter i hjemlandet eller trygge tredjeland. Utfallet kan være innvilget beskyttelse i form av flyktningstatus eller subsidiær beskyttelse, eller avslag med mulighet for videre klage eller tiltak.

Beskyttelsesgrunnlag er dermed grunnlaget for å sikre personer som er utsatt for alvorlig risiko i hjemlandet, og for å sikre vern mot bortsending når beskyttelse er nødvendig.