forfølgelsesgrunnlagene

Forfølgelsesgrunnlagene refererer til de juridiske årsakene eller kriteriene som ligger til grunn for en persons rett til internasjonal beskyttelse, slik som asyl. Disse grunnlagene er fastsatt i internasjonal rett, primært gjennom Flyktningkonvensjonen av 1951 og dens tilleggsprotokoll. I Norge er disse prinsippene implementert i utlendingsloven.

Kjernen i forfølgelsesgrunnlagene er trusselen om alvorlig skade i hjemlandet. Denne skaden må være begrunnet, det vil si at det må foreligge en reell fare, og ikke bare en ubegrunnet frykt. Personen må kunne påvise at vedkommende risikerer forfølgelse på grunn av spesifikke årsaker.

De fem anerkjente forfølgelsesgrunnlagene er rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en spesiell sosial gruppe og politisk oppfatning. Rase omfatter etnisitet og hudfarge. Religion dekker både organiserte trosretninger og personlig tro. Nasjonalitet kan også omfatte medlemskap i en etnisk minoritet. Tilhørighet til en spesiell sosial gruppe er et bredere begrep som kan inkludere kjønn, seksuell orientering, alder eller andre felles kjennetegn som gjør individet sårbar for forfølgelse. Politisk oppfatning omhandler en persons politiske synspunkter eller aktiviteter.

For at en person skal anses å ha et gyldig forfølgelsesgrunnlag, må trusselen om forfølgelse komme fra staten, eller fra aktører som staten ikke evner eller vil beskytte mot. Graden av forfølgelse må være tilstrekkelig alvorlig til å kvalifisere som en trussel mot grunnleggende menneskerettigheter.