berøringsfare

Berøringsfare er risiko for skade som oppstår ved direkte kontakt med kilder som kan skade gjennom berøring. Begrepet brukes ofte i sikkerhetsarbeid og risikoanalyser for å beskrive potensielle skader som følge av kontakt med elektriske, termiske, kjemiske, mekaniske eller biologiske kilder. Målet er å redusere risikoen gjennom forebygging og kontrolltiltak.

Typer av berøringsfare

Elektrisk berøringsfare oppstår ved kontakt med strømførende deler eller utstyr som ikke er tilstrekkelig isolert eller beskyttet. Termisk berøringsfare gjelder varme overflater eller produkter som kan gi brann- eller brannskader ved berøring. Kjemisk berøringsfare består av kontakt med farlige væsker eller stoffer som kan forårsake sår, etsning eller forgiftning. Mekanisk berøringsfare kommer fra bevegelige deler eller skarpe kanter som kan føre til kuttskader eller klemskader. I visse miljøer kan også biologisk berøringsfare være aktuelt, for eksempel ved kontakt med infeksiøse eller kontaminerte stoffer.

Forebygging og kontroll

Hovedmålet er å eliminere berøringskilden eller redusere eksponeringen. Tiltak inkluderer isolasjon, avstenging og avgrensing av tilgang til farlige kilder; bruk av vern og personlig verneutstyr; mekaniske og administrative barriere som sperringer, lås og merking; regelmessig vedlikehold og inspeksjon av utstyr; og tydelig skilt og advarsler som angir berøringsfare.

Regelverk og praksis

Arbeidsgivere har ansvar for å kartlegge berøringsfare og iverksette egnede tiltak i samsvar med relevant arbeidsmiljølovgivning og forskrifter. Dette omfatter risikovurderinger, opplæring av ansatte og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Avvik og nærmeste handlinger bør rapporteres og håndteres etter fastsatte prosedyrer.

Håndtering ved eksponering

Ved berøring som medfører skade, bør man raskt stoppe eksponeringen, søke medisinsk vurdering ved behov, og ivareta førstehjelp som riktig avhending av skadede klær, skylling av hud eller øyne ved kjemikalier, og avkoble kilden før videre tiltak.