benrekonstruksjon

Benrekonstruksjon er et område innen ortopedisk kirurgi som omfatter reparasjon eller erstatning av manglende eller skadet benvev i skjelettet. Behandlingen kan være nødvendig etter alvorlige traumer, ved osteomyelitt, etter fjerning av svulster eller ved medfødte defekter. Hovedmålene er å gjenopprette benkontinuitet og mekanisk stabilitet, bevare eller forbedre funksjon og smertereduksjon, samt å muliggjøre belastning og mobilitet av den berørte lemmen.

De vanligste metodene inkluderer autologt ben-graft fra pasientens egen kropp, allograft fra donor, og mikrovaskulære ben-graft som ofte innebærer et fritt fibulatransplantat. Ved større defekter benyttes bentransport og distraction osteogenesis, ofte med ekstern eller ringfiksasjon (for eksempel Ilizarov-prinsippet). Syntetiske ben-substitutter og biologiske stimulanter som bone morphogenetic proteins (BMP) brukes i tillegg eller som alternativer, spesielt når biologisk materiale alene ikke gir tilfredsstillende heling. Ved infiserte eller komplekse defekter kan behandlingen kreve flere trinn, inkludert fjerning av dødt ben og kontroll av infeksjon før rekonstruksjon.

Resultatet av benrekonstruksjon varierer avhengig av defektens størrelse og plassering, pasientens generelle helse og etterbehandling. Vanlige komplikasjoner inkluderer infeksjon, nonunion, graft-avstøtning og behov for ytterligere operasjoner. I noen tilfeller vurderes amputation som alternativ hvis rekonstruksjon ikke anses funksjonelt tilfredsstillende eller som best for pasientens livskvalitet.