bekreftelsesskjevhet

Bekreftelsesskjevhet er en kognitiv skjevhet der mennesker har en tendens til å søke, tolke og huske informasjon på en måte som bekrefter deres forutfattede oppfatninger eller hypoteser, mens motstridende bevis får mindre vekt. Fenomenet finnes i mange kognitive prosesser, inkludert resonnering, hukommelse og beslutningstaking, og er et sentralt emne i kognitiv psykologi og atferdsøkonomi. Det kan oppstå i hverdagslige påstander så vel som i vitenskapelig og politisk debatt, og påvirkes av kontekst og motivasjon.

Med flere mekanismer: selektiv eksponering, der man foretrekker kilder som bekrefter sine oppfatninger; vurderingsskjevhet, hvor bevis tolkes i samsvar med tro eller overbevisning; hukommelsesforvrengning, og følelsesmessig eller identitetsbasert drivkraft som styrker ønsket om å opprettholde bestemte oppfatninger. Begrenset kognitiv kapasitet og situasjonsfaktorer kan også forsterke tendensen til å vurdere bekreftende bevis som mer relevante eller troverdige.

Konsekvenser inkluderer troistandhet, motstand mot ny eller motstridende informasjon og økt polarisering i grupper og samfunn. Fenomenet er observert i politiske diskusjoner, helsekommunikasjon, vitenskapelig debatt og spredning av feilinformasjon, og kan forsterkes av algoritmer og filtre i digitale medier som tilrettelegger for bekreftende innhold.

Mottiltak er å være bevisst på egen bias, oppsøke motstridende bevis, bruke base rate-tilnærminger og sannsynlighetsvurderinger, og benytte strukturerte beslutningsprosesser samt kildekritikk og eksponering for mangfoldige kilder. I forskningen diskuteres i hvilken grad bekreftelsesskjevhet er universell, og hvor mye den kan reduseres gjennom bevisst debiasing, teoretisk forståelse og forebyggende praksis.