behandlingsjustering

Behandlingsjustering refererer til endringer av en behandlingsplan for å bedre effekt, redusere bivirkninger eller tilpasse seg pasientens situasjon. Justeringer kan gjelde medikamentell behandling, kirurgiske inngrep eller andre terapiformer. Beslutningen skjer ofte i samarbeid mellom helsepersonell og pasient og støttes av kliniske retningslinjer og tilgjengelig evidens.

Prosessen omfatter vurdering av effekt, tolerabilitet og pasientpreferanser. Vanlige metoder er dosejusteringer, bytte til annet legemiddel, endring av doseringsfrekvens eller varighet, samt tillegg eller avvikling av terapier. Oppfølging og overvåking er sentralt, og beslutningen dokumenteres med begrunnelse og plan.

Justeringer vurderes når ønsket effekt uteblir, bivirkninger blir uakseptable, eller interaksjoner og endringer i funksjon (nyre, lever) gjør nåværende behandling uegnet. Nye evidens eller reviderte retningslinjer kan også utløse endringer. Behandlingen kan være planmessig trinnvis opptrapping eller nedtrapping, eller snu ved behov.

Eksempler inkluderer titrering av insulin eller blodtrykksmedikamenter, dosejustering av kreftlegemidler basert på tester, eller justering av antidepressiva etter respons og bivirkninger.

Etikk og dokumentasjon: endringer bør foretas med informert samtykke og i samsvar med faglige standarder. Rasjonale, oppfølgingsplan og ansvar bør dokumenteres i pasientjournalen, spesielt i tverrfaglige team.